Prosjektlederen Anne Håland
I 1996 fikk hun sin første jobb som boreingeniør for Norske Shell. Men hun ble ikke i landet lenge. Bare to år etter sendte Shell Anne Håland ut i verden. Her er Anne sin Shell-historie.
Jeg har vært ansatt i Shell i 27 år, men føler på en måte at jeg har hatt tusen forskjellige jobber i løpet av denne tiden.
Da Anne Håland gikk ombord på en borerigg for aller første gang, følte hun seg straks hjemme. Atmosfæren på riggen var ikke så ulik det rolige utenbyslivet hun var vant til på Jæren. Lukten av motorolje og bruset av bølgene som slo inn vekte kjente minner. Da Anne gikk ombord, satte hun også i gang et over 27 år langt yrkesliv hos Shell – og hun har ikke sett seg tilbake.
Prosjektleder Anne Håland er det man kan kalle et råskinn. Hun kommer fra Klepp, en liten by blant grønne åser og steinheller på vakre Jæren, og hun har utdanning som sivilingeniør fra Høgskolen i Stavanger. Planen hennes var å ta steget inn i olje- og gassindustrien, og i 1996 fikk hun sin første jobb som boreingeniør for Norske Shell. Men hun ble ikke i landet lenge. Bare to år etter sendte Shell Anne ut i verden.
En internasjonal lagspiller
I 1998 landet Anne i Namibia, der hun jobbet på en borerigg sammen med mannskap fra Japan og Filippinene. Der ble hun i et halvt år, før turen gikk videre til et nytt halvårsopphold i Bangladesh. Å gå inn i et mannsdominert miljø som en av veldig få kvinner var naturlig nok en utfordring. Heldigvis er ikke utfordringer noe Anne er spesielt redd for.
– Det var knallkjekt! Jeg ble gitt ansvar med boring ganske tidlig, og hadde stor glede av det. Livet på riggen var faktisk ganske likt livet på Jæren. Ganske mannsdominert, men fullt av humor og gode samtaler, et veldig trivelig miljø å jobbe i. Det hang en del bilder av damer i bikini rundt på veggene, men jeg svarte ved å henge opp en plakat av en mann i boxershorts. Sjefen min var helt med på idéen, og jeg tror jeg fikk frem poenget mitt, ler Anne.
– Folk i olje- og gassindustrien var nok ikke så vant med å jobbe med damer, i alle fall ikke den gangen. Fordi jeg var leder, for ikke å snakke om kvinnelig leder, så var det et par som prøvde å jekke meg opp av og til, men uten hell. Min greie er heller å spille på lag med de andre.
Draugens mester
Etter oppholdet utenlands dro Anne tilbake til Norge. I hjemlandet ventet flere utfordringer i boreavdelingen. Fra 2002 av var drilling på land Annes ansvarsområde, til hun i 2012 ble leder for hele rigg-operasjonen. Stillingen involverte mye jobb med HMS og sikkerhet. Noen år senere gikk reisen offshore igjen, til en stilling som plattformsjef, og Anne fikk her god bruk for alt hun hadde lært som leder for rigg-operasjonen, samtidig som en del nye utfordringer dukket opp.
– Å være øverste leder på en offshore-installasjon er ganske spesielt. Du sitter ikke alltid med alle svarene, men likevel er det du som må ta beslutningene. Av og til treffer du blink, av og til ikke. Det handler om å bygge relasjoner til de som er rundt deg, og om å vite hvilke ressurser du har tilgjengelig innad i teamet ditt. Håndterer du ikke uforutsette ting, er du kanskje ikke rett for rollen. Jeg er kanskje ikke den tøffeste som finnes, men heldigvis er jeg ganske trygg. Jeg vippes ikke lett av pinnen, smiler Anne, og fortsetter:
– Miljøet på Draugen var veldig godt, og tonen blant oss var lett og vennlig. Hvert år arrangerte vi en Mesternes mester-konkurranse, der nesten alle ansatte ble med, mer eller mindre under tvang. Det var smekkfullt i kantinen hver gang, og vi satte opp stillas og gjorde de samme øvelsene som i programmet. Et år fikk vi til og med en personlig hilsen fra programleder Dag Erik Pedersen, det var stas!
Anne jobbet i tre år som leder på Draugen, før plattformen ble solgt til OKEA i 2018. Feltet feiret 25 år med drift samme år, og med en fin markering, som også føltes litt vemodig for mange, sa Anne farvel til Draugen og sine kolleger som skulle fortsette å drifte feltet for ny eier.
Shell og Chelsea
Anne beskriver seg selv som både lykkelig og godt gift. Hun bor på Varhaug, bare et lite stykke fra hjembyen Klepp, sammen med mannen og barna. Som tidligere håndballspiller på Klepp damelag, spiller sport en viktig rolle i livet hennes. Ettermiddager og helger blir ofte brukt på skiturer, eller på å følge Premier League sammen med sønnen. Fra tid til annen reiser de til England på Liverpool-kamp. Selv har Anne vært en ihuga Chelsea-fan siden 90-tallet, og hun har ingen intensjoner om å bytte lag.
I dag jobber Anne som prosjekt- og modifikasjonsleder på Nyhamna. Her har hun ansvar for porteføljen av prosjekter, og for samarbeidet mellom Shell og Gassco.
– Jeg har vært ansatt i Shell i 27 år, men føler på en måte at jeg har hatt tusen forskjellige jobber i løpet av den tiden. Shell er et selskap med en god profil, og en organisasjon jeg er stolt over å være en del av. Jeg har hatt utrolig mange fantastiske kolleger gjennom tiden, og har satt stor pris på alle mulighetene jeg har fått. Her blir jeg! sier Anne og ler.
Du er kanskje også interessert i:
Ingun Hovland, altmuligkvinnen
Blander du nysgjerrighet med en interesse for økonomi, solid kunnskap om petroleumsteknologi, en dose utålmodighet, og en dråpe reiselyst, så får du Ingun Hovland.
Verdensmannen Aksel
– Dette er jo et drømmeprosjekt. Det er fremtiden, og en viktig del av løsningen på klimautfordringene vi står i, sier Aksel Plener, for tiden utleid fra Shell til Northern Lights.
Eirin Sandberg, lynet fra Bodø
Siden begynnelsen av karrieren i Shell, har Eirin vært involvert i en rekke prosjekter. Hun er en del av energiomstillingsteamet som ser på muligheter innenfor vindkraft, karbonfangst- og lagring, samt produksjon av hydrogen. – Hver dag i Shell er interessant på sin egen måte, sier Eirin Sandberg.
Ørjan Ellingsen, Material Man
Noen mennesker renner nærmest over av engasjement for det de holder på med, både på jobb og ellers i livet. Materialingeniør Ørjan Ellingsen er nettopp en slik fyr.