Kokken som forlot kjøkkenet
Dette er historien om bondedatteren fra Batnfjordsøra som dro til gourmetkjøkkenet i Val d`Isère for å lage mat på fransk. Nå trakterer hun medarbeidere som arbeidsleder og har iso-fag på menyen.
Som kjøkkensjef på hotellet i Val d`Isère lærte jeg å bli tydelig. Det å motta, gi og forstå korte beskjeder er helt essensielt på et kjøkken, og fungerer også godt i isolasjon- og stillas-avdelingen på Nyhamna.
Smak på navnet, Ingeborg Gaupset. Det er navnet på en dame som er født og oppvokst på bygda, i en trang dal mellom to bratte fjell. Det er navnet på en dame som elsker å reise og som har jobbet som kjøkkensjef og skiinstruktør i Frankrike, på de fineste restaurantkjøkken i Oslo og som resepsjonist på Nyhamna - nå som senior tekniker ISO i Norske Shell.
Fra alpene til Gossen
– Hvordan uttales egentlig Ingeborg på fransk lurer vi på?
Nautnes ler her hun sitter på kontoret i underetasjen på Nyhamna.
Men så var det navnet da.
I Frankrike sier de I N G E B O R G, med trykk på «N» - og er man fransk kokk, litt amper og har dårlig tid, så blir det litt sånn; INGEBORG!
Hun butter seg litt ved tanken. Den gangen var Ingeborg knapt tjue år og hadde avsluttet læretiden som kokk i Trondheim og noen år som kokk i Oslo. Og siden hun elsket å stå på ski og var oppvokst mellom to høye fjell, så var det nokså naturlig at alpene måtte bli neste stoppested. En perfekt kombinasjon mener hun selv.
– Som kjøkkensjef på hotellet i Val d`Isère lærte jeg å bli tydelig. Det å motta, gi og forstå korte beskjeder er helt essensielt på et kjøkken, uansett hvor, men i Frankrike er man ofte enda mer direkte. Til tider litt ubehagelig å være ung dame og kjøkkensjef i et land der menn i utgangspunktet har denne rollen, forteller Gaupset som tross alt ikke akkurat er typen som tar lett på det.
Hun måtte hente alle varene selv, ble satt bakerst i køen når det skulle hentes kjøtt hos slakteren, for der var kjøkkensjefgutta først i køen.
Det ordnet seg jo etter hvert da de så at denne dama ikke ga seg og etter noen måneder sto hun sammen med dem.
– Årene i restaurantbransjen, først i utlandet og så i Oslo var fantastiske år. Jeg jobbet som kokk, servitør, soussjef og kjøkkensjef, samt som daglig leder på kafé. I en periode var jeg også miljøterapeut, konsulent ved fagopplærings-avdelingen og i Lærlingekompaniet for kokker, forteller Ingeborg.
Men så dukket Tore opp, en ungdomskjæreste som på ny ble kjæreste. Og flytting til Gossen, etter nesten 12 år i Oslo ble et tema.
– Det var godt å være nær familie og søsken samt å få en hverdag som mor, stemor og samboer. Så da kjøpte jeg flybillett til Molde. Enveisbillett, sier hun og flirer.
Går for kjøkkenspråket
Ingeborg Gaupset er et godt bevis på at det å være ansatt i Shell kan lede til veier man kanskje ikke hadde sett for seg.
– Grunnen til at jeg begynte i Shell var litt tilfeldig ja. Jeg ville jo hjem, hjem til fred og ro og hjemplassen. Ikke lei av storbyliv i det hele tatt, men ville leve på en annen måte. Så jeg søkte en ledig stilling som resepsjonist her på Nyhamna.
Så flyttet hun til Gossen.
– Det er to ting som skiller meg fra andre. Den ene er høy effektivitet. Den andre er at jeg kan folk. Og er man god med folk kan man nesten jobbe med hva som helst. Jeg er veldig proaktiv og liker å ta opp ting før de blir et problem. Jeg er opptatt av en åpen og god kommunikasjon der vi forteller hverandre hva vi mener. Og så er jeg nok kjent for å bli hissig hvis noen snakker stygt om andre.
Gaupset har skolert seg i voksen alder og er nå senior tekniker ISO. Hun er ansvarlig for å drifte arbeidet innen isolasjon og stillas-avdelingen på Nyhamna og har mange under sine vinger. Derfor fant hun tidlig ut hva slags kommunikasjon som funker best; kjøkkenspråket.
– Det er direkte og kanskje litt høylytt. Men da unngås også misforståelser. – Håndballspråket fungerer egentlig også bra, sier hun og smiler lurt.
Egentlig mener hun det hele er ganske enkelt, og at det å være en god leder egentlig handler om å kunne folk.
– For min egen del er det viktig å nevne linjelederen min Hans Inge Terøy som alltid står ved min side. Og som hjelper meg med å balansere familieliv og jobb. Det er viktig å ha en sjef som setter dette høyt når vi har så hektiske arbeidsdager, mener Ingeborg.
Hundemoren Ingeborg
Hun er ofte «hæme», sier hun og sikter til barndomshjemmet som kun er en liten times kjøretur unna. En gammel nedlagt gårdsplass, der hun bidrar ved behov. Hennes søstre bor også med sine familier på hjemplassen, og det gjør det ekstra hyggelig å komme hjem.
– I feriene dro vi på landsskytterstevne der far deltok. Ikke rart jeg fikk utferdstrang i voksen alder sier hun og ler.
Etter jobb balanserer Ingeborg tiden som hundetrener, oppfølging av datteren som er en del av håndball- og fotballmiljøet, og som ansvarlig for håndball-dommerne i Gossen IL. Og så elsker hun å gå i fjellet og dra ut med båt for å fiske. For øyeblikket jakter hun på havets kardinal et sted langs Mørekysten.
Du er kanskje også interessert i:
Jakter på den gode lagånden
Øyvind Henriksen bor i Stavanger men elsker å dra ut i verden på jobb for Shell, noe han har gjort i utstrakt grad. – Å jobbe på store prosjekt, enten det er i Norge eller utenlands, medfører en type lagånd som jeg setter veldig stor pris på.
I ville bli ingeniør
Da arkeologene jobbet med utgravinger på Gossen, der gassanlegget på Nyhamna skulle bygges, forstod Elisabeth Nautnes hva hun ville bli.
Mr. Opstad – the biker-man
Mange veier fører til Rom og det gjør sannelig veien til Nyhamna-anlegget også! Se bare på Jan Olav Opstad. Han er tidligere befal i forsvaret, husfar for byens løse katter og en racer på to hjul – nå er han operasjonsleder på Nyhamna.
Omgitt av gode Shell-folk
Hadle Vaage har jobbet i Shell i 18 år, og mener å ha hatt det knallkjekt i løpet av denne tiden. I en jobb som stadig har vært i utvikling, vært inspirerende og innebåret mange gode relasjoner med kloke og kjekke ansatte.
– Jeg er glad i folk, og i Shell har jeg vært heldig å få jobbe med veldig mange flinke medarbeidere som jeg har lært mye av.