Raske Fakta
- Ormen Lange er Norges nest største gassfelt. Ved utbyggingen var dette norges til da dypeste felt, på 850 til 1100 meters havdyp.
- Ormen Lange har ingen plattform eller installasjoner på havoverflaten. Alt offshore produksjonsutstyr er lokalisert på havbunnen, ca 120 kilometer nordvest for Kristiansund i Norskehavet.
- Dette havområdet kan ha ekstreme vind og bølgeforhold. Ved havbunnen kan sjøvannet holde minusgrader.
- Fire brønnrammer er installert på feltet. Hver ramme kan romme 8 brønner.
- Brønnstrømmen fra Ormen Lange blir prosessert på Nyhamna. Gassen eksporteres gjennom Langeled, som har mottakspunkt i Easington i England. Via knutepunkt i Nordsjøen kan gass fra Langeled også rutes andre steder.
- På platåproduksjon forsynte Ormen Lange mer enn 25 % av Storbritannias gassforbruk. Introduksjonen av Ormen Lange bidro til å plassere Norge som verdens andre største gasseksportør etter Russland.
- Både utbyggingen og den videre utviklingen av Ormen Lange består av store delprosjekter som krever ny teknologi og innovasjon.
- I 2021 besluttet lisenspartnerne offshore kompresjon for Ormen Lange. To kompressorstasjoner som håndterer rikgass skal installeres på havbunnen nær brønnhodene. Prosjektet er designet for kunne produsere ytterligere 30-50 milliarder kubikkmeter naturgass fra Ormen Lange. Dette er forventet å øke feltets utvinningsgrad fra 75 til 85 prosent.
- Lisenspartnerne i Ormen Lange er Shell (operatør), Equinor, Petoro, PGNiG og Vår Energi.
Utbyggingen
Ormen Lange er det største industriprosjektet i Norge noensinne og Nyhamna var i utbyggingsperioden landets største industriarbeidsplass. Til sammen medvirket 20.000 personer fra over 50 land i utbyggingen. Hydro var operatør for utbyggingen, mens Shell fikk operatøransvaret for driften og tok over anlegget 1. desember 2007.
Utbyggingen år for år
2004 Anleggsstart
16. april blir første spadestikk på anleggsområdet på Nyhamna tatt. Norges største utbyggingsprosjekt er i gang. I september samme år jobbes det døgnet rundt for å sprenge ut de store fjellhallene for lagring av lettolje. 2,4 millioner kubikkmeter stein blir sprengt ut i løpet av halvannet år.
2005 Betongåret
Anlegget på Nyhamna begynner å ta form. Fundamenter for bygninger og utstyr støpes, betongsøyler skyter i været og kabelgater legges. 200.000 kubikkmeter betong benyttes i støpe- og betongarbeidet dette året. Boreskipet West Navigator starter boringen av den første brønnen på Ormen Lange-feltet.
2006 Røråret
Totalt 30.000 tonn stål går med til rørkonstruksjonene på anlegget. Med nesten 3.000 rom er anleggshotellet på Nyhamna et av verdens største overnattingssteder denne sommeren. I tillegg må hurtigruteskip leies inn for å sikre senger til alle arbeiderne. I oktober er det offisiell åpning av gassrørledningen Langeled-Sør i Easington i England.
2007 Ferdigstillelsesåret
Anlegget gjøres ferdig, testes og settes i drift. Torsdag 13.september klokken 11:02 starter gassproduksjonen fra Ormen Lange-feltet.
Under Vann
Gassen produseres fra brønnrammer som ligger fra 850 til 950 meter under havoverflaten, og prosesseres på landanlegget på Nyhamna, 120 kilometer fra feltet. Gassen fra Ormen Lange eksporteres til Storbritannia gjennom Langeled, en av verdens lengste undersjøiske rørledninger.
A) Nyhamna Landanlegg
B) Storegga
En av de store utfordringene ved utbyggingen var å legge rørene over Storegga, som er en flere hundre
meter stupbratt raskant.
C) Boreskip
Boreskipet West Navigator borer verdens største gass-brønner på Ormen Lange.
D) Rørledningssystem
Gassen fraktes i rør fra reservoaret i Norskehavet inn til landanlegget på Nyhamna.
E) Brønnrammene
Brønnene bores igjennom brønnrammene som står på nesten tusen meters havdyp.
F) Brønnene
Hver brønnramme kan støtte opptil åtte brønner.
G) Reservoaret
Reservoaret dekker et område på cirka 350 km2 og ligger ca 3.000 meter under havoverflaten.
H) Langeled
Eksportrørledningen Langeled består av 100.000 rør, og går fra Nyhamna til Easington i England. Hvert rør er tolv meter langt og veier opp mot 25 tonn.
På Land
1) Landfallet
I landfallet knyttes landanlegget sammen med installasjonene til havs. Alle rør ut fra og inn til anlegget går gjennom landfallet: Rør med frostvæske ut til feltet, gassrør inn til anlegget og gassrør ut (Langeled). Kontrollkabler til brønnene på havbunnen går også ut her.
2) Væskefangeren
Her starter prosessen med å skille gass og væske fra hverandre. Til dette brukes naturens eget prinsipp. Gass stiger opp og samles i store, vertikale rør. Lettolje og vann samles i bunnen av den hellende rørkonstruksjonen.
3) Turboekspander og tørketårn
Disse systemene tørker gassen. I tørketårnet fjernes vannet mens rester av lettolje fjernes i turboekspanderen ved hjelp av trykk- og temperaturfall. Gassen som er igjen er væskefri, og kalles tørrgass.
4) Kompressor
Det som driver gassen gjennom rørledningen til England, er trykket på gassen. Derfor må gassen komprimeres. Ut fra anlegget har gassen et trykk på 230 bar.
5) Hovedseparator
Mens gassen sendes videre til England, havner væskene i en stor tank, hovedseparatoren. Vann og frostvæske er tyngre enn olje og havner nederst mens lettoljen legger seg øverst. Frostvæsken går til punkt 6, vannet ledes til punkt 7 og lettoljen til punkt 8.
6) Frostvæskeanlegg
Temperaturen i reservoaret er hele 96 grader, mens det på havbunnen er minusgrader. Dermed må det tilsettes frostvæske for å forhindre isdannelse i rørene. Frostvæsken resirkuleres i gjenvinningsanlegget på punkt 6 b.
7) Renseanlegg
Her renses vannet fra reservoaret. Dette kan inneholde rester av både olje og frostvæske. Et biokjemisk renseanlegg med spesialiserte bakterier spiser gjenværende hydrokarboner, og renser således vannet før det slippes ut igjen.
8) Fjellhaller
Under bakken ligger to store fjellhaller, såkalte kaverner. Her lagres lettoljen direkte i fjellgrunnen. Grunnvann danner overtrykk rundt fjellhallene, og sørger for at lettoljen ikke lekker ut.
9) Eksportkai
Herfra frakter tankbåter lettolje til raffinerier over hele verden. Lettoljen brukes til å lage ulike oljeprodukter som bensin, asfalt og plast.
10) Flammetårn
Flammetårnet er 65 meter høyt og fungerer som sikkerhetsventil på Nyhamna. Det steinlagte området rundt er sikkerhetssonen.
11) Testbasseng undervannkompresjon
Testbasseng for et fullskala kompresjonstog samt en prosessmodul som kan simulerere forholdene på havbunnen.
12) Kontrollrom og administrasjon
Det hele styres og overvåkes fra kontrollrommet i administrasjonsbygget. Bygget rommer også laboratorium, simulator, verksted og beredskapsstasjon.
